Logg inn

Innlogging vertskommuner

facebook
Rovviltjakt Troms

Infofolder2017

Forvaltning av rovvilt – aktører, roller, ansvar og myndighet

Den 16. juni 2011 ble rovviltforliket i Stortinget inngått med enighet i alle partier. Forliket tar for seg forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn. Forliket sier også noe om videre forvaltning av kongeørn. Forliket sier at den norske rovviltforvaltningen skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. Det går frem av rovviltforliket 2011 at det skal legges vekt på regional forvaltning, med mål om at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes. Det skal utvises respekt for eiendomsretten samt enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet. Forvaltningen skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.

Den todelte målsettingen sier at Norge skal ha en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet, og samtidig ha en politikk som sikrer overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur.

Forvaltning av rovvilt er sammensatt, og det kan ofte være vanskelig å skille rollene til de ulike aktørene. Forvaltningen styres i første rekke av Forskrift om forvaltning av rovvilt. Nedenfor er det gjort en kort oppsummering av organiseringen av forvaltningen i Norge.

 

Forenklet skisse over noen aktører innen regional rovviltforvaltning. Forvaltninga styres fra Stortinget og Regjeringen gjennom departementer og direktorater, fylkesmenn og kommuner, nemnder og tilsyn. Ny kunnskap gjennom forskning, eller politiske meninger om hvordan kunnskapen skal brukes klokt, har størst evne til å endre forvaltningskurs dersom det blir tatt inn i Regjeringen, og dermed i lover, forskrifter og styringsdokumenter forforvaltningen. Når kunnskap og klokskap kommer inn fra siden, og ikke fra høyere myndighet, kan det enkelte forvaltningsledd bare bruke sitt tildelte forvaltningsskjønn


Miljøverndepartementet (MD)

Miljøverndepartementet skal samordne regjeringens miljøpolitiske mål og sørge for resultatoppfølging av blant annet rovviltpolitikken. Politisk er departementet ledet av en miljøminister. Den øvrige politiske ledelsen i departementet består av en statssekretær og en politisk rådgiver. Administrativt er departementet ledet av en departementsråd som sitter over ekspedisjonssjefene for departementets seks avdelinger. Ved avdeling for naturforvaltning er det fire seksjoner. Rovviltforvaltning er en av oppgavene til seksjon for artsforvaltning og skog. Miljøverndepartementet er klageinstans for vedtak fattet av rovviltnemnda.

 

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet er underlagt Miljøverndepartementet, og har ansvar for rovviltforvaltningen på nasjonalt nivå. Det innebærer saksbehandling etter viltloven og naturmangfoldloven, kunnskapsinnhenting gjennom finansiering av forskningsprosjekter og formidling av informasjon. Dette innebærer også å kalibrere fylkesmannsembetenes rom for skjønn innen de overordnede rammene, etter regjeringens rovviltpolitikk. Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av fylkesmennene, og det er rådgivende organ for Miljøverndepartementet.

 

Rovviltnemnda

I hver forvaltningsregion skal en rovviltnemnd ha hovedansvaret for forvaltning av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Det er Miljøverndepartementet som oppnevner medlemmer fra fylkestinget til å sitte i rovviltnemnda, mens Sametinget oppnevner medlemmer fra Sametinget. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for fylkestinget og Sametinget. Rovviltnemnda velger selv sin leder. I region 8 består rovviltnemnda av seks faste medlemmer: To fra fylkestinget i Finnmark, to fra fylkestinget i Troms og to fra Sametinget.

Rovviltnemnda har også ansvar for å utarbeide en forvaltningsplan for rovvilt  (klikk for å se planen). Gjennom planen viser nemnda hvordan de vil gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innenfor sin region. Rovviltnemnda har myndighet til å fastsette kvoter for lisensjakt, kvotejakt og kvote for betingede skadefellingstillatelser for perioden 1. juni–15. februar så fremt bestanden ikke er under bestandsmålet. Når bestandsmålet ikke er nådd, og i tidsrommet 16. februar–31. mai er det Miljødirektoratet som har denne myndigheten.

I forvaltningsplanen skal det gå frem hvordan prinsippet om arealdifferensiert forvaltning er ivaretatt. I dette ligger at hensynet til flere interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. I Troms og Finnmark er dette definert som A og B-områder (klikk for å se kart). Forvaltningsplanen skal ta forvaltningsregionens ansvarsdel med å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn, samtidig som den ivaretar hensynet til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. I tråd med prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning skal planen vise hvordan rovviltnemnda vil prioritere midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Planen skal også gi anbefalinger om bruken av landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler innen regionen. Forvaltningsplanen skal bidra til forutsigbarhet og lokal medvirkning i forvaltning av rovvilt. Ved utforming av planen skal rovviltnemnda ha nær kontakt med kommuner og organisasjoner innen regionen. 

 

Fylkesmannen

Fylkesmannen er sekretariat for den regionale rovviltnemnda. I det ligger å forberede og belyse saker før vedtak fattes i nemnda samt å være rovviltnemndas utøvende forvaltningsorgan med fagkompetanse til å vurdere tiltak i tråd med nemndas vedtak. Etter søknad fordeler fylkesmannen midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Fordelingen skjer innenfor de rammene som rovviltnemnda har fastsatt. For å forhindre fremtidig skade på husdyr og tamrein kan fylkesmannen gi skadefellingstillatelser. Da innen kvotene for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnda eller Miljødirektoratet. Fylkesmannen har forvaltningen av kongeørn, og kan gi fellingstillatelse på enkeltindivider som volder vesentlig skade på bufe eller tamrein. Fylkesmannen behandler søknader om erstatning for bufe og tamrein tatt av fredet rovvilt. Dette etter føringer gitt av Miljødirektoratet, som også er klageinstans for vedtak fattet av fylkesmannen. 

 

Kommunene

Kommunene har lokalkunnskap og er viktige aktører når informasjon skal samordnes, for eksempel ved innhenting av grunneiertillatelser i forbindelse med lisensfelling. De er viktige informasjonsmedhjelpere gjennom for eksempel nettsider for innbyggerne. Kommunene kan etablere og drifte kommunale/interkommunale skadefellingslag. Og kommunene kan administrere skadefellingstillatelser og skuddpremier på jaktbart vilt, som for eksempel rødrev.

 

Statens naturoppsyn (SNO)

SNO er en del av Miljødirektoratet. SNO driver ikke forvaltning, heller ikke forskning, men er et praktisk feltapparat som dekker hele landet, med over 50 lokalkontorer. SNO har omfattende oppgaver på rovvilt. I tillegg til tilsyn og arbeid med å forebygge miljøkriminalitet gjennomfører SNO bestandsregistreringer, skadedokumentasjon og felling på oppdrag fra forvaltningen. SNO har et landsdekkende nettverk av tolvregionalt rovviltansvarlige med over 200 kontaktpersoner rundt om i landet.

 

Rovdata

Er en uavhengig leverandør av overvåkningsdata og bestandstall på gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i Norge. Rovdata er en selvstendig enhet i NINA, de har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt. Rovdata arbeider også for å samordne overvåkningsmetoder med Sverige, Finland samt Kolahalvøya og Karelen i Russland. Rovdata mottar store mengder data fra en rekke aktører og privatpersoner. De koordinerer overvåkingen på landsbasis og sørger for en nasjonal og enhetlig bearbeiding, sammenstilling og formidling av dataene. I forvaltningen av rovvilt er det bestandstallene fra Rovdata som brukes. For å påse at overvåkingen av gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge er best mulig har Miljøverndepartementet oppnevn et fagråd. Rovdata er sekretariat for fagrådet. Alle som ønsker kan gi innspill til fagrådet på overvåkingsmetoder og annet som hører under dets mandat.

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

NINA er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen forskning på natur og samfunn. Hovedaktiviteten er å drive forskning, de vektlegger kvalitet og relevans, samarbeid med andre institusjoner, tverrfaglighet og økosystemtilnærming. Blant NINA sine oppdragsgivere og finansieringskilder finnes offentlig forvaltning, næringsliv og industri samt Norges forskningsråd og EU.

 

Mattilsynet

Mattilsynet er underlagt tre departementer: Landbruks- og matdepartementet (LMD), Fiskeri- og kystdepartementet samt Helse- og omsorgsdepartementet. Det administrative ansvaret for etaten ligger hos LMD. Mattilsynet forvalter lover som omhandler hele matkjeden fra jord/fjord til bord. Når det gjelder husdyr og tamrein på beite i rovdyrutsatte områder, er dyrevelferdsloven den viktigste loven. Mattilsynet har et bredt ansvarsfelt hvor de skal innhente kunnskap og analysere situasjonen, lage regelverk, veilede virksomheter og private, og føre tilsyn med at reglene overholdes. Mattilsynet og fylkesmannen har fått føringer fra sine respektive departementer om å samarbeide om utfordringer knyttet til rovvilt og beitedyr jf. brev fra Miljøverndepartementet og LMD datert 28. juli 2006, og LMD sitt brev til Mattilsynet om Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder for husdyr på beite, datert 10. februar 2012. Mattilsynet stiller sammen med Reindriftsforvaltningen som observatører på møtene til rovviltnemnda i region 8.


fylkesmannen i troms

rovviltnemda logo

nibio

© 2017 Dyridrift. All Rights Reserved.

Våre nettsider benytter cookies (informasjonskapsler) for å forbedre opplevelsen din av nettsidene ved at vi lærer mer om måten du bruker innholdet vårt på